Viktor Frankl har vært inspirasjon i min doktorgrad, men også i livet forøvrig. Alle opplever lidelse i livet, og det er nettopp da det kan være nyttig å se verden fra Frankl sitt perspektiv.

Døden er et tema som ofte unngås eller fryktes i Norge. Det er ikke noe som burde snakkes om eller tenkes på. Dette former også vårt forhold til den naturlige prosessen vi alle skal gjennom. Men er det sunt? Og kan det tenkes at vi får bedre liv av å tenke mer på døden?