Vagabond, antropolog og formidler

Arma stod rett ut fra skuldra som hadde gått ut av ledd etter fall på fotballbanen. Skaden førte til at min fotballkarriere var slutt allerede før den hadde begynt. Alt jeg hadde drømt om var borte. Meningen med livet og min identitet ble visket ut.

Men dette ledet meg også på nye veier i livet, både i øst og i vest. Livskunst handler om å transformere erfaringer til lærdom. Lidelse er en læremester som kan skjenke oss ydmykhet og empati. Det som først var en livskrise, kan vise seg å være det verdifulle plottet i vår egen fortelling. Det var nettopp hendelsen på fotballbanen som ledet meg til verdier som reiser utenfor allfarvei, antropologistudier og doktorgrad.

Meningen med livet er å gi livet mening.

Bon voyage!

Bilde: fra feltarbeid med Om Sakhti, en retning innen hindusimen. Bildet ble tatt på en tredagers festival i Tamil Nadu (India). De fleste brukte røde klær for å symbolisere at alle mennesker har rødt blod og er likeverdig. Det var over 10.000 mennesker på festivalen, vi sov alle i templet og fikk gratis mat der. Tiden gikk til sosialisering, ritualer og store sermonier.

Hvorfor ble jeg sosialantropolog ?

Da jeg ikke kunne spille fotball lengre så gikk jeg gjennom en krise. Jeg droppet ut av skolen og måtte ta de jobbene jeg fikk. Rema 1000, vekter, badevakt, telefonselger.  Visste ikke hva jeg ville med livet og det var alltid en søken inni meg etter hva jeg skulle bli. Etter tsunamien i 2004 var det billetter til Thailand til 2500kr. Da jeg landet i Phuket skjedde det noe magisk. Tre thailendere kom springende for å kjøle seg i skyggen under vingen. Jeg fikk øyekontakt med dem fra flyet. De smilte på en måte bare thaier kan og bøyde seg i en tradisjonell hilsen (“wai”). Dette gjorde noe med meg. Denne reisen tente en enorm fascinasjon for andre kulturer og levemåter. Da jeg kom hjem solgte jeg alt jeg hadde og sa opp leiligheten. De neste syv månedene var jeg alene på reise i Thailand, Laos, Kambodsja, Burma og Malaysia. Jeg hadde funnet mitt kall og livsoppgave. Jeg skal oppleve og lære om det menneskelige livet på jorda, og formidle kunnskapen til andre. Jeg tok derfor antropologistudiet ved UiT Norges arktiske universitet med utveksling i India og feltarbeid i Thailand.

Doktorgrad ved UiT Norges arktiske universitet, Helsefak

Antropologien er et utmerket verktøy for å observere og analysere mennesker i samfunnet. Alle reisene gjorde meg interessert i ulike tilnærminger til helse, og etter fullført master søkte jeg derfor på en stipendiatstilling hos Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ behandling (NAFKAM) som jeg fikk. I oktober 2023 disputerte jeg med avhandlingen "On the path to healing", en kvalitativ studie om pasientforløp ved kreft. Hva er viktigst for de som lever med sykdommen?

Formidlingens kunst

Både kunnskap og formidling er viktig når jeg skal si noe om hvem jeg er. Disse to hører uløselig sammen som blodet og blodårene. Det ene er næring, det andre transporterer næringa dit den skal. Det er når de gode ideene formidles at kunnskapen får kraft.

Fikk noe å skrive hjem om…

Det var under min første reise til Asia i 2005 at formidlerhjertet begynte å pumpe for alvor. Jeg satt i et smug i Vietnam, drakk te og observerte det lokale livet passere forbi. Jeg tenkte at “skulle ønske at de hjemme hadde opplevd dette øyeblikket”. Da var det bare å ta penn og kamera fatt. Siden har jeg drevet flere nettsteder for reising og skrevet for landets største reisemagasiner som Vagabond og Reiselyst.

Avsender- budskap- mottaker

Modellen for kommunikasjon er enkel, men praksis kan være komplisert. Journalister blir kritisert for å ikke ha nok kunnskap og forskere for at de ikke er flinke til å formidle. Nøkkelen til god formidling er å forstå målgruppa. Hvem vi formidler til styrer hva vi skal si og hvordan vi sier det. Deretter må vi vite hvor målgruppa er. Det nytter ikke å ha en god tekst hvis den aldri blir lest av målgruppa. Hvilke medier målgruppa befinner seg på vil også styre hvordan vi formidler. Med bakgrunn innen både formidling og forskning, har jeg gode forutsetninger og drive for kunnskapsformidling. Kunnskap til folket!

Illustrasjon: Stian Schultz/Midjourney

Pappa til Felix

Kanskje mest av alt er jeg pappa til denne lille krabaten. Bildet er fra dagen jeg hentet han hos oppdretteren. I dag er han 7 fine år. Han heter Felix, er 3 kilo og en steikanes trivelig kar. Felix er en av mine store læremestre. Han lærer meg om viktigheten av å være i nuet, om å leke mye, være litt rampete og hvile mellom slagene. Han har doktorgrad i kjærlighet, trofasthet og god matlyst. Jeg har latt meg fascinere over hvor mye han formidler uten å bruke ord og hvordan han letter mitt humør bare ved å være i nærheten.
Som du forstår har jeg et stort hjerte for hunder, men også dyr forøvrig. Det er noe forunderlig med naturen og de skapningene som er forskjellige fra mennesker, men samtidig er det noe felles som vi kan kjenne igjen. Livet på planeten er så vanvittig komplekst og vakkert, men noen ganger (det vil si ganske ofte) er vi ikke tilstede for å se det. 
Og ellers? Ja nei, jeg er en rolig person med ganske godt utviklet empati (om jeg skal si det selv). Den viktigste egenskapen som antropolog er evnen til å lytte og sette seg inn i andres ståsted. Jeg har to ører og en munn- og lytter dobbelt så mye som jeg prater. Kreativiteten er sterk i den semi-introverte personligheten. I perioder driver jeg med foto, kunstmaling og parfyme for å få utløp for kreative lyster. Jeg elsker å reise, helst langt utenfor komfortsonens grenser og dit pepper´n gror. For meg er målet med en reise visdom og kunnskap om verden. Da kan jeg ikke ligge på en strand med øynene lukket- dessuten blir jeg så rød på nesa når jeg soler meg.

“Alt kan tas fra en person, utenom én ting: den siste av menneskets friheter - å velge ens holdning i enhver gitt situasjon, å velge sin egen vei.”

— Viktor E. Frankl var psykiater og satt i nazistenes konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Sitat fra hans bok “Man´s search for meaning”.