Kan vi få bedre liv av å tenke på døden?
Døden er et tema som ofte unngås eller fryktes i Norge. Et tabu. Det er ikke noe som burde snakkes om eller tenkes på. Dette former også vårt forhold til den naturlige prosessen vi alle skal gjennom. Men er det sunt? Og kan det tenkes at vi får bedre liv av å tenke mer på døden?
Luang Pho Daeng i templet Wat Khunaram gikk bort i 1973, men lever fortsatt videre som en påminnelse av at livet er midlertidig. Bildet er tatt under mitt feltarbeid i Thailand og som ble min masteroppgave. Foto; Frank Hansen
Fokus på døden i ulike kulturer
Å tenke på døden er for mange en viktig strategi til et mer meningsfullt og oppfylt liv. Mens det å konfrontere vår egen dødelighet kan virke skremmende, har mange kulturer og filosofier over hele verden foreslått at refleksjon over døden kan føre til en dypere forståelse av livet og hjelpe oss å sette pris på øyeblikkets verdi.
I buddhistisk filosofi
I buddhismen er konseptet om impermanens sentralt. Ved å erkjenne at alt er midlertidig, inkludert våre egne liv, oppfordres buddhister til å leve i øyeblikket og verdsette det som er her og nå. Denne tankegangen minner oss om å ikke ta livet for gitt og oppmuntre til en følelse av takknemlighet for hvert øyeblikk vi har. Det finnes mange eksempler på hvordan dette praktiseres. Thailandske munker mediterer foran ekte skjeletter, munkers kropper bevares etter “døden” og plasseres i templer og i Bhutan oppfordres folk til å tenke på døden 5 ganger om dagen.
Ung gutt leser buddhistiske skrifter fra Mahayana buddhismen som vi finner blant annet i Tibet og Bhutan.
I memento mori-tradisjonen
Memento mori stammer fra det gamle Roma, blir mennesker minnet om dødens uunngåelige realitet gjennom symbolsk kunst og objekter. Dette konseptet minner oss om at vår tid på jorda er begrenset, og oppmuntrer oss til å leve livet vårt med formål og intensjon.
“Hårlokk fra avdød slektning som hårkunst i brosje med gullkant og bunn av perlemor. Liknende smykker med personlige minner var vanlig i Europa på 1700- og 1800-tallet som tegn på sorg og samtidig et memento mori slik at de levende ikke glemte at livet er skjørt og forgjengelig”.
Kilde: Wikipedia/mementomori
I den mexicanske Dia de los Muertos-feiringen
I Dia de los Muertos hedres de døde gjennom levende festligheter og fargerike altere. I stedet for å frykte døden, omfavner denne kulturen den som en naturlig del av livssyklusen og ser på den som en mulighet til å feire og minnes de som har gått før oss.
Alter fra Dia de los Muertos.
Hva sier forskning om tanker på døden?
Det finnes vitenskapelige studier på dette feltet, særlig innen psykologien, og som foreslår at refleksjon over døden kan være positivt. Blant annet kan det gjøre oss mindre fokusert på materielle verdier, gjøre oss mer humoristiske og gi oss bedre syn på vår verdi som mennesker. Det finnes flere studier på hvordan å tenke på døden påvirker oss. Dersom du ønsker å søke så er ‘mortality salience’ begrepet som ofte brukes om dette fenomenet i forskningslitteraturen.
Men hva om vi har en en negativ tro på det som skjer etter døden?
For mange representerer døden et evig mørke eller straff i helvete. Jeg har ikke svar på hvordan de vil reagere på refleksjon over døden, men undersøkelser har vist at mange er redd for å dø på grunn av sitt syn på det som skjer etterpå. Det vil være rimelig å tro at ulike mennesker kan reagere ulikt på denne “strategien” som er vanlig i kulturer med annet livssyn.
Bilde av Jorda. Foto: NASA
Reality check og de store tankene
Jeg mener det er viktig å stoppe opp i blant og reflektere over hva dette livet egentlig er utover jobb, skole, hus og hjem. Det som er sikkert er at vi lever på en kule som spinner i et rom så stort at vi ikke klarer å fatte det. I helheten er vi et lite sandkorn omringet av et enormt antall planeter, stjerner og universer. Vi vet ikke hvor vi kommer fra eller hvor vi skal. Vi vet at vi skal dø, vi vet ikke når, men tida vi har her er et knips i evigheten. Og om 100 år er det sannsynligvis ingen som vet hvem vi er. Rene science-fiction, spør du meg. Dette perspektivet, eller skal vi si realiteten, virker veldig befriende for meg og det øker lysten etter å følge drømmene. Det hjelper meg og ikke tenke negativt om ting som er ubetydelig i det store bildet og sette større pris på livet. Det er vanskeligere å bekymre seg med disse perspektivene og man innser at man like gjerne kan slå seg løs å nyte livet. Hva tenker du?
Hvordan du velger å tenke, det er selvsagt opp til deg.