3 kule antropologiske teorier forklart enkelt
Hvem sa at antropologiske teorier er kjedelige? Teorier bidrar til å forstå det som skjer i verden på et dypere nivå. Dette er 3 antropologiske klassikere!
Bildetekst: Refleksjon av en som reflekterer over andres refleksjoner.
Tips: prøv å relater teoriene til dine egne erfaringer. Stemmer Turner sin teori med dine erfaringer med krise eller konflikt?? Samhandler vi med andre litt som skuespillere? Og har du noen gang opplevd at kunst eller objekter har gjort inntrykk på deg? Kanskje det er feil å tenke om kunst som passive objekter? Her er 3 kule teorier og uten tvil antropologiske klassikere:
Erving Goffmans teatermetafor
Bildetekst: På samme måte som skuespilleren fremfører en rolle for publikum, så fremfører vi roller når vi møter andre mennesker, ifølge teorien til Goffman.
Goffman var sosiolog, så dette er teknisk sett en sosiologisk teori. Men det er også en av de første teoriene man lærer som antropologistudent og en av teoriene som har hatt mest innflytelse i sosialantropologien som fag.
Goffmans teaterteori tar for seg hvordan mennesker sosialiserer og samhandler i samfunnet ved å sammenligne det med et teaterstykke. Essensen av Goffmans teori ligger i ideen om at sosiale samhandlinger kan betraktes som forestillinger på en scene. Han hevder at vi alle spiller ulike roller avhengig av situasjonen vi er i, og at disse rollene påvirker måten vi oppfører oss og kommuniserer med andre på. Goffman fokuserer på hvordan mennesker kontrollerer inntrykkene de ønsker å formidle til andre, og hvordan de tolker andres handlinger for å forstå hva som foregår på den sosiale scenen.
Er det ikke slik at vi spiller en annen rolle ovenfor moren vår enn vennene? Vi tilpasser våre handlinger/ord etter hvilket “publikum” vi har foran oss. Her må jeg også introdusere Goffmans begreper “backstage” og “frontstage”. Det er alltid info som vi holder tilbake og annen info som vi viser frem. Det vi viser frem er det vi er tjent med i forhold til publikum- måten vi ønsker å fremstå. Det vi holder tilbake er vi ikke tjent med å vise frem. Vi holder det backstage. For eksempel så kan det være tøft å røyke i vennegjengen, mens dette er noe du holder skjult “backstage” når du kommer hjem til moren din. Kanskje tar du en tyggis, vasker fingrene og gjemmer røykpakken.
Alle relasjoner har slike forventninger til hvordan vi skal opptre på en god eller dårlig måte. Og dette vises særlig når noen bryter med forventningene. Elever som ikke hører på læreren, en lege som flørter med pasientene eller ansatt i butikk som ikke gir service til kundene.
Visste du forresten at person betyr maske? Det gir veldig mening i Goffmans teori om sosialt liv som et teater.
Victor Turners sosiale drama-modell
Illustrasjon av modellen for sosialt drama. Turner, Victor. On The Edge of the Bush: Anthropology As Experience. University of Arizona Press, 1985.
Sosialt drama er en modell som tar sikte på å forstå sosiale kriser og konflikter som prosess. Turner var faktisk inspirert av Goffman. Hva er gangen i konflikt? Turner sier at det er fire hovedfaser i en krise eller konflikt:
1) Brudd på norm. Først er det en norm som brytes. Man begynner å skjønne at her er ikke ting som de burde. Kanskje er det et stygt blikk eller mistanke om noen som stjeler. “Det er en spenning i lufta” eller “noe er i gjerdet” som vi sier.
2) Krise. Allerede på første stadiet så kan man rydde opp. Gjør man ikke det så kan situasjonen eskalere og da får vi en krise. Det stygge blikket blir en slosskamp, mistanken om tyveri blir bekreftet.
3) Handling for å løse problemet. Når en krise har oppstått så må man gjøre noe for å løse konflikten/dramaet. Man kan ikke være i en krise for evig, men må fikse bruddet og målet er at ting skal bli normalt igjen. Turner sier at dette er den mest interessante fasen å studere fordi den sier noe om hvordan ulike kulturer håndterer kriser. Kanskje kommer det noen mellom de som sloss, og rettssystemet blir koblet inn for å løse konflikten med tyven. Ofte så er denne fasen preget av ritualer og symboler.
4) Reintegrasjon eller splittelse. Handlingene i fase 3 får et resultat. Enten så har man løst krisen/konflikten eller så forblir situasjonen uløst og partene forblir splittet. Prosessen kan ofte lede til at man kommer ut av situasjonen styrket og på et nytt nivå pga det man har lært. Tyven har fått seg en lærepenge og kommer tilbake til samfunnet som en mer moralsk borger. Slosskjempene blir forøvrig aldri venner og det beste er å ikke være nær hverandre.
Det er mange andre aspekter ved sosialt drama, men tenker at det får komme i et senere innlegg.
Jeg har skrevet om pasientforløp ved kreft som sosialt drama som du kan lese her.
Alfred Gells antropologi om Kunst
Bildetekst: meg ved Mark Rothkos kunst ved TATE London. Denne serien av bilder skulle henge i kantinen til rike forretningsfolk, som Rothko ikke hadde noe til overs for. Han malte bildene for å gi forretningsfolket en følelse av å være innestengt og gi dem dårlig matlyst. Han trakk bildene fra avtalen og gav dem til TATE i stedet. Det var en sterk opplevelse å få oppleve kunsten til Rothko som maler følelser og “portaler” til vår indre verden.
Kjernen i Gells teori om kunst dreier seg om ideen om "kunst som aktør". Gell foreslår at kunstobjekter besitter en form for kraft eller evne til å påvirke individer og samfunn. Han antyder at kunst ikke bare er et passivt objekt for estetisk beundring, men heller en aktiv aktør som påvirker menneskelig atferd, sosiale samhandlinger og kultur. Gells teori utfordrer tradisjonelle oppfatninger av kunst som kun et produkt av individuell kreativitet eller kulturelle uttrykk, og legger heller vekt på kunstobjektenes rolle i å megle sosiale relasjoner, maktforhold og symbolske betydninger innenfor et gitt samfunn. Han bruker blant annet kunsten til Mark Rothko som et eksempel på hvordan kunst kan skape sterke emosjonelle reaksjoner.
Med andre ord: kunst er ikke en død ting. Kunst kan ha kraft til å påvirke verden.